I vinter så kom Celine hjem med en folder om skolegensere.
Hun var jo selvsagt veldig interessert i å få en sånn &
valgte ut farge selv.
Hun syns det var kjempe stas å skulle få en genser
med navnet på skolen sin.
Etter mange uker så kom da endelig genseren på skolen &
hun var helt i 100 da
hun kom hjem å viste den frem.
Den måtte jo selvsagt på med en gang =)
For en stund siden så kom det et tips fra en på en internasjonal
trillingside på facebook
med de stilige personlige tshortene.
Så tok kontakt med hun som lager tshortene, en super søt dame
fra England & fikk de akuratt sånn som vi ville.
Lucas, Linnea & Oliver fikk selv velge farge på tshortene,
så de syns det var kjempe stas når de kom i posten.
De ble virkelig kjempe stilige & super service fra Stitched and Print .
De kom i posten under 1 uke etter vi bestilte & de ville jo selvsagt
prøve de med en gang.
Har lenge gått å fundert på hvilken brødboks jeg vil ha,
for finnes jo utrolig mange fine.
Så kom jeg helt uventet over Ib Laursen sin brødboks & jeg falt
pladask rett & slett.
Blir mer & mer glad i den for hver dag som går.
Brødet holdet seg utrolig godt i den & den er romslig.
Eneste minuset er vel at den er knuselig, så for meg med 5 små
så blir det spennende å se hvor lenge den "lever".
Jeg syns Ib Laursen har utrolig mye fint & har fra før kjempe søte skåler.
Men ønskelisten er LANG, her kommer en del av det jeg syns er fint =)
Fra å gå til å tro man ikke kom til å få noe særlig med snø &
lengter etter våren til at Kong Vinter tar helt overhånd.
Helt utrolig store mengder med snø som har lavet ned den siste
måneden & ungene er jo så klart elleville.
Ikke pappaen deres selvfølgelig, som driver med snøbrøyting =)
Nå syns jeg det holder med snø for denne sesongen & ønsker meg
gode & fine dager med sol & varme igjen.
Men barna er jo fornøyde
Celine
Lucas
Jørgen
Oliver
Linnea
Det har vært noen lange & tøffe måneder siden mamma fikk sin 4 hjerneblødning på Gran Canaria 3 November 2013.
Hun lå først i koma/respirator i litt over 3 uker før hun var klar for
transport til Norge & Rikshospitalet.
Når jeg besøkte hun når hun lå der så var hun ikke våken,
men godt å ha hun i nærheten igjen.
Etter å ha operert inn shunt for å lette på trykket i hodet så var hun
klar for å overflyttes til Buskerud Sentralsykehus, Drammen.
Husker så godt første besøket hos hun der på Intensiv Avdelingen.
Celine var med for å se mommo for første gang siden før de reiste til syden
& vi var veldig spente begge to.
Når vi kom inn så lå hun våken i sengen & det var så utrolig godt å se hun våken igjen etter alle besøkene hvor hun hadde sovet hele tiden
mens jeg var der.
Plutselig så sov hun mer & mer igjen & da det ble sjekket opp var
det shunten som hadde gått tett, så da ble den en raskt tur inn på Rikshospitalet for å ordne det før hun ble sendt tilbake.
På grunn av plassmangel/bemanning så ble vi overflyttet til sykehuset i Kongsberg for å være der til mamma klarte å puste selv igjen.
Så det ble en del turer til & fra Kongsberg i løpet av Desember/Januar
& ungene ble tatt med en & en for endelig å besøke mommo.
De var så spente i bilturen for det var jo 7 uker siden de sist hadde sett
mamma & vi hadde jo prøvd å forberede de litt på hvordan det var med mamma.
De syns det var både rart & kanskje litt skummelt å se så mye slanger & respirator som var der.
Mommo så jo ikke helt ut som hun hadde gjort før, men de koste & klemte masse før vi dro hjem igjen.
Med tiden så pustet mamma helt fint selv & endelig fikk vi klarsignal om overflytting til Nevrologisk sengepost på Drammen.
Vi var så glade & ringte rundt for å fortelle at endelig skulle vi komme
tilbake til Drammen, men gleden ble kortvarig.
Bare minutter etter at samtalene ble tatt, så oppsto det komplikasjoner hvor mamma var uten oksygen i noen minutter & punkterte lungene da de prøvde å puste liv i hun igjen.
Store hevelser i ansiktet & måtte legge inn dren fra lungene så da ble det ambulansetur tilbake på Intensiv Avdeling på Drammen.
Etter noen dager med flere scanninger av hodet så kom sjokkbeskjeden vi alle fryktet aller mest.
Mamma er ikke levedyktig, den verste beskjeden man noen gang kan få.
Familie ble hentet inn & respiratoren ble skrudd av.
Ingen viste hvor lang tid det ville ta, vi ble fortalt fra noen timer til dager.
Tiden ble brukt til å være sammen med mamma, familietid, musikk & gode minner.
Den 2 Februar 2014, 19 dager etter respiratoren ble skrudd av døde mamma. Selv om vi var forberedt på det, så føltes det allikevel som et sjokk
når det først skjedde.
Jeg tror man håper i det lengste før alt håp er ute.
Etter flere tunge måneder, følger nå en enda tyngre periode.
Det at mamma er død føles helt uvirkelig, kan ikke fatte hvordan jeg
skal klare meg uten mamma.
I sommer så hadde ungene veldig lyst til å overnatte i lavo i hagen.
De var så flinke & løp opp på rommene sine for å hente dyner, puter
& soveposer.
De hjalp til å legge på plass & rigget seg til med pysj & kosebamser.
De var veldig gira alle 5 for de har ikke sovet ute i lavoen før &
det tok LANG tid før de roet seg ned & sovnet.
Oliver fant til slutt ut at han hadde ikke noe lyst til å sove ute allikevel,
så han tok seg turen inn til Bård for å legge seg inne.
Etter 2.5 time hadde det fire andre endelig roet seg & sov søtt.
Så ble det litt tv titting før Bård la seg ute hos de igjen & jeg ble
liggende inne med Oliver.
Våknet av en del skravling fra teltet litt over 06 dagen etterpå &
da var de kalde & ville inn igjen.
Så ble det kosestund i sofaen med tepper & puter før det var tid for frokost.
Nå har det vært en lang stund siden jeg har fått skrevet her.
Mammaen min ble brått syk & fikk sin fjerne hjerneblødning på
Gran Canaria.
Hun lå litt over 3 uker i koma i på sykehus der før hun ble overflyttet
til Norge.
Nå for tiden ligger hun på Rikshospitalet & vi tar en dag av gangen.
Syns det er utrolig godt at hun har kommet hjem til Norge igjen &
jeg har mulighet til å se hun så ofte jeg kan.
Ungene spør også ofte om hva som har skjedd & hvor hun er,
samt når hun kommer hjem.
Enkelte spørsmål lar seg ikke svare riktig enda & er ikke like lett for
de å forstå & for oss å forklare.
Nå er det over 1 mnd siden de så hun sist & savnet er STORT !!!!
