lørdag 15. februar 2014

Snøen laver ned

Fra å gå til å tro man ikke kom til å få noe særlig med snø &
lengter etter våren til at Kong Vinter tar helt overhånd.
Helt utrolig store mengder med snø som har lavet ned den siste
måneden & ungene er jo så klart elleville.
Ikke pappaen deres selvfølgelig, som driver med snøbrøyting =)
Nå syns jeg det holder med snø for denne sesongen & ønsker meg
gode & fine dager med sol & varme igjen.
Men barna er jo fornøyde

 Celine
 

 Lucas
 

 Jørgen
 

 Oliver
 

 Linnea
 

Tunge måneder



Det har vært noen lange & tøffe måneder siden mamma fikk sin 4 hjerneblødning på Gran Canaria 3 November 2013.
Hun lå først i koma/respirator i litt over 3 uker før hun var klar for
transport til Norge & Rikshospitalet.
Når jeg besøkte hun når hun lå der så var hun ikke våken,
men godt å ha hun i nærheten igjen.
Etter å ha operert inn shunt for å lette på trykket i hodet så var hun
klar for å overflyttes til Buskerud Sentralsykehus, Drammen.
Husker så godt første besøket hos hun der på Intensiv Avdelingen.
Celine var med for å se mommo for første gang siden før de reiste til syden
& vi var veldig spente begge to.
Når vi kom inn så lå hun våken i sengen & det var så utrolig godt å se hun våken igjen etter alle besøkene hvor hun hadde sovet hele tiden
mens jeg var der.
Plutselig så sov hun mer & mer igjen & da det ble sjekket opp var
det shunten som hadde gått tett, så da ble den en raskt tur inn på Rikshospitalet for å ordne det før hun ble sendt tilbake.

På grunn av plassmangel/bemanning så ble vi overflyttet til sykehuset i Kongsberg for å være der til mamma klarte å puste selv igjen.
Så det ble en del turer til & fra Kongsberg i løpet av Desember/Januar
& ungene ble tatt med en & en for endelig å besøke mommo.
De var så spente i bilturen for det var jo 7 uker siden de sist hadde sett
mamma & vi hadde jo prøvd å forberede de litt på hvordan det var med mamma.
De syns det var både rart & kanskje litt skummelt å se så mye slanger & respirator som var der.
Mommo så jo ikke helt ut som hun hadde gjort før, men de koste & klemte masse før vi dro hjem igjen.
Med tiden så pustet mamma helt fint selv & endelig fikk vi klarsignal om overflytting til Nevrologisk sengepost på Drammen.
Vi var så glade & ringte rundt for å fortelle at endelig skulle vi komme
tilbake til Drammen, men gleden ble kortvarig.

Bare minutter etter at samtalene ble tatt, så oppsto det komplikasjoner hvor mamma var uten oksygen i noen minutter & punkterte lungene da de prøvde å puste liv i hun igjen.
Store hevelser i ansiktet & måtte legge inn dren fra lungene så da ble det ambulansetur tilbake på Intensiv Avdeling på Drammen.
Etter noen dager med flere scanninger av hodet så kom sjokkbeskjeden vi alle fryktet aller mest.
Mamma er ikke levedyktig, den verste beskjeden man noen gang kan få.
Familie ble hentet inn & respiratoren ble skrudd av.
Ingen viste hvor lang tid det ville ta, vi ble fortalt fra noen timer til dager.
Tiden ble brukt til å være sammen med mamma, familietid, musikk & gode minner.

Den 2 Februar 2014, 19 dager etter respiratoren ble skrudd av døde mamma. Selv om vi var forberedt på det, så føltes det allikevel som et sjokk
når det først skjedde.
Jeg tror man håper i det lengste før alt håp er ute.
Etter flere tunge måneder, følger nå en enda tyngre periode.
Det at mamma er død føles helt uvirkelig, kan ikke fatte hvordan jeg
skal klare meg uten mamma.